Skjøn jomfru gikk på høyen fjeld,
så ned i den dype dal.
der så hun et skip kom seilende, kom seilende
tre grever var ombord.
Den alle yngste greven
som der på skipet var,
han ville seg trolova, trolova,
med meg så ung jeg var.
Så tok han frem av fingeren sin
en ring av gull så rød.
så sagde han, skjøn pike, skjøn pike,
den vill jeg giva deg.
Da ungersvenden var bortreist
kom der en annen igjen.
som hennes hjerte behagede, behagede.
og de kom så vel overens.
Da ungersvenden dette fikk vite
stor kummer i hjertet han fikk.
han skiftede om sine kleder, sine kleder,
og reiste dit bryllupet stod.
